*~Tine~*

Hei bloggen!

Begynne å bli så smått lei av å starte blogginga med sånn typisk "heeeei bloggen" opplegg,
men har ikke bedre måta å gjøre det på.
Sitt akkurat nu å høre på "Ed Sheeran - A -team" og forfatte sammen et innlegg. Håpe det blir greit..!
Og ikke minst så håpe jeg Jon Blund kommer i rimelig tid i kveld, siden jeg må så tidlig opp..

I dag starta dagen med at jeg ble vekt rundt 9.. lå å vaka litt i forkant av det, men det betød ikke at jeg hadde lyst å stå opp da forde..
Føles ut som jeg aldri får nok søvn. Jeg kunne sikkert sover mye mer, men problemet er at jeg ikke er særlig trøtt om morgenen, mens om kvelden har jeg et hode som bare kverner og kverner, og jo mer det kverner, jo vanskeligere er det å få ro til å sove.
Kan være vanlig grubling, til  mer utsvevende tanker om fremtid og hvordan den skal bli.
Jeg går på sovemedisin, men det er ikke alltid den får den effekten jeg helst ville hatt...
Enkelte ganger overrasker den meg med en effekt som kan sammenlignes med å være "full"... !
Da har jeg store problemer med å skrive meldinger, og jeg får gjerne hukommelsessvikt til neste dag..
Så.. Kvaliteten på søvnen min blir heller varierende..
Noen netter sover jeg sammenhengende hele natten igjennom,
noen netter våkner jeg jevnlig, enten fordi jeg har mareritt eller ikke får til å sovne ordentlig,
mens  andre netter bare ligger jeg der.. 
Så får håpe jeg får sove i natt, ellers blir jeg ødelagt  i morgen..

Da skal jeg tidlig opp.. Ta bussen til Hammerfest halv 7 bare fordi jeg skal på møte klokka 1300..
Deretter tar jeg bussen tilbake igjen til Alta litt over fire.
Får håpe det kommer noe vettugt ut av det da!
Begynner å bli ganske lei av å pendle mellom Alta og Hammerfest.. Det er tross alt ganske mange mil å pendle på en og samme dag.
Blir ikke mindre enn 28 mil , så er ikke rart det føles ut som noen langdryge mil..

Var en tur på butikken tidligere i dag.. På Kiwi for å være presis.
Der fant jeg en type potetgull jeg husker jeg brukte å spise da jeg var mindre.


Chicken pomm's!

 Jeg vet ikke om det er jeg som bare har vært blind når jeg har gått i butikken,
men jeg kan ikke huske å ha sett denne typen potetgull på leeenge..!
De er jo bare så gode. Potetgull formet som kyllinglår og pommes fri <3

Da jeg var tilbake på DPS så gikk jeg bare rundt og tråkka på ettermiddagen. Gjorde ingenting fornuftig egentlig.
Men da klokka nærma seg fire, så satt jeg å vurderte til og fra om jeg skulle dra på trening.
Det endte med at jeg tippa over på JA- sida , men det hjalp jo så mye da jeg troppa opp på spenst, og alle drop-in plassene var opptatt :-(
Så da gikk jeg tilbake på DPS med skjegget (som jeg ikke har) i postkassa.
Bestemte meg for å rydde rommet istedetfor, blir så fort beach-følelse på gulvet nå for tiden..
Så støvsugde opp sand og skitt, og tørka litt støv.
Men merker at treninga hjelper litt på, merker klær som sitter annerledes som sagt:-)


BOOOM

Deretter satte jeg meg med dataen. Den hadde fått et sammenbrudd av å være her på Post Alta så lenge- det måtte jo bare komme.
Det samme skjedde jo med den forrige dataen jeg eide- I fjor sommer da jeg var innlagt her, og hadde sett "Hurtigruten- minutt for minutt" med Eli litt for mange kvelder på rad , så blacka den rett og slett ut, og sa god natt.
Måtte levere den inn og krangle med de på El-kjøp for at de skulle fikse den. . Makan.


Så sånn så det ut. Kom opp 1000 vinduer som maste om harddisk og feil. Pluss at den tok seg en scan , der det stod jeg hadde fått en trojansk virus 
"suspicious cloud5".
Mistenkelig sky 5. Det ligger jo i navnet at det er noe lugubert. Måtte få det vekk, fort som f. 
Etter litt hjelp fra onkel som geleida den hesten ut av maskina mi, så kom ihvertfall alle filene og bildene mine tilbake, og den fine bakgrunnen som jeg har- Selvfølgelig fra musikkvideoen til "The A-Team".
Det er det samme bildet jeg bruker i bildet der Selena McDonald (skuespilleren / Angel) står med hendene ut til siden, ute i en park.
Jeg vet ikke hvorfor , men det bildet sier så mye på et tag..
Elsker det! <3

Men skal kikke litt på webtv for å se om jeg blir trøttere.. Skal opp klokka halv 6 for å dusje og sminke meg og kle på meg i riktig rekkefølge..
Og ikke minst huske bukse.
Det hadde vært yderst pinlig å glemme det. Sånn man kan drømme om enkelte ganger, at man tropper opp på skolen i bare trusa. Flaut.
Kommer til å være dautrøtt i morgen uansett, kan aldri få for mye søvn... Blir godt når jeg får egen plass å bo I BYEN, da slipper jeg all den pendlinga.. Bare pendle med bybuss da, det er ikke så ille..

Men dere får ha en fin kveld videre <3

Tine

Hei bloggen!

Visste egentlig ikke hvordan jeg skulle starte innlegget, jeg bare vet jeg må få noe ned og ut.

Det har vært en ganske avslappende søndag i dag. Stod opp sent , sånn ved 10-tida.
Det er igrunn ganske kjedelig både det å lese og det å ramse opp hva man har gjort om dagen,
men det har egentlig ikke skjedd så mye .
Spist gulrotkake, og hatt fårikål til middag, faktisk.


Har vært ute å gådd til Komsatoppen, i dag og. Det var en fin tur. Fint vær.




Etter Komsaturen dro jeg på spenst. Da var det tid for zumba.
Shaking og risting her og der.
Syns det er gøy, men bare når man får det til.





Så tilsammen i dag har jeg ;
gått på fjelltur ca 1 time
Zumba 1 time

Burde vel si meg fornøyd med det:-)

God kveld, bloggen!

Så kom den tiden på døgnet der en dag igjen er forbi, og man sitt oppslukt i pc skjermen, klar for å forfatte et blogginnlegg.

I dag er det fredag 19. mai 2012 allerede, det er helt utrolig hvor fort tiden går!
Er så sykt rart, fordi jeg husker datoer så veldig godt. Som hva som skjedde den dagen , og til hvilke klokkeslett - jeg husker det som om det sku vært i går!
For nøyaktig et år siden satte jeg føttene mine for første gang innafor dørstokken på Post Alta- trassig og sint som en treåring i trassalderen,
men det var bare min måte å reagere på.
Husker jeg fikk tildelt rom nummer 9, et rom som lå litt skjerma fra de andre rommene.
Jeg var så sint og så lei meg fordi jeg følte meg så avvist av Tromsø- de ville ikke ha meg der, jeg var ikke et spennende nok tilfelle, tenkte jeg den gang.
Men i dag vet jeg jo at det var det beste de kunne gjøre.
Det å trø i tromsø er ikke særlig fruktbart for å bli bedre i kropp og sinn- de fungerer bare som en brannslukker,
 og ikke en plass der man kan få behandling.
På post alta kan de tilby så veldig mye mer.
Miljøterapi i form av feks turer og samtaler, gruppeterapi, individuell terapi, fysioterapi, sosionom osv.
Da jeg var her i fjor, var jeg her fra 19. mai til 23. juni, og det var et opphold med opp- og nedturer.
Jeg husker jeg hadde det ganske strengt her den gang. Jeg ikke ikke gå ut alene uten følge, jeg fikk ikke lov å være med på fellesaktivitetene, jeg fikk ikke samtaler..
Jeg bare var her! I 4 av de 5 ukene jeg var her satt jeg inne i sommerværet, mens den siste uka så løsna de på ALT.
Det irriterte jo meg da, for jeg ville jo gjerne vært ute tidligere, det hadde jo vært sånn miljøuke i Alta på den tiden der man fikk t-skjorte om man var på alle de 3 toppene. Det fikk ikke jeg vært med på, men Neei..
Er mer som skjedde i kulissene som jeg kanskje ikke vil blogge om akkurat nå:)

I går hadde jeg ingenting å blogge om.. Tom dag uten noe spesielt med innhold. 
Til tross for migrene ,
så dro jeg derimot på tur selvom det var så tett tåke at man kunne skjært i tåka med kniv.


Hjelp, hadde fått tåkesyn her..!


Noe hadde mistet jakka si.. Svart Helly Hansen str Medium.

Gikk helt på komsatoppen.
Det var en våt fornøyelse, men gjett at det føltes bra ut etterpå.
Men til tross for det, så fikk jeg ikke sove før sent i natt.
Da jeg var tilbake på DPS så var hodet så full av tanker og idèer så det var vanskelig å roe seg ned for å sove.
Jeg hadde vært våken i natt, både ved 1- runden  og tydeligvis også ved halv 3 runden .
Men det tror jeg ikke på, for jeg kan ikke huske at de var inne hos meg halv 3.
Det er sikkert bare noe de skriver i rapporten og sier videre,
sannheten er sikkert  den at de sitter oppe å chatter på facebook eller strikker..... eller drar tømmer på sofaen;-)

I dag dro jeg meg opp fra senga litt over 10. Planen var egentlig å dra å trene Stepstyrke halv 11 , men jeg klarte ikke å komme meg opp..Svakt!
Men, det kommer jo  heldigvis flere dager etter denne. Jeg regner med jeg trengte skjønnhetssøvnen ;-)
Var på besøk hos en av de ansatte på dps'en, hun har en hundegård, så hun måtte hjem å mate de sånn midt på dagen, og da fikk jeg tilbudet om å være med.
Det sa ikke jeg nei til ihvertfall!


Hun har 10 stykk hunder som nesten var mer vill enn det de var tam, men de var veldig snille!
Ble skikkelig lurveleven da alle de 10 hundene ble sluppet løs samtidig.
Det var dominering og kamp om rangordenen.



Men alt i alt var det 10 fornøyde hunder da vi dra derifra!:-)


Elva er mektig..! Dette er den samme elva jeg gikk over i fjor på denne tiden sammen med Marlene og Tika.
Jeg husker jeg nøt hvert minutt jeg var ute å gikk, det var så fritt!


Tilbake på dps var det tid for borddekking til lørdagskosen. I dag var det kyllingfajita.



Det var kjempegodt!
Etterpå kledde jeg på meg treningstights og var supermotivert for å jogge tur til hjemmeluft.
Jogga nesten halve veien før jeg merka smerter i ankelen og leggen.
Da måtte jeg bare spasere resten av veien. Regner med det kom av at jeg tråkka over igjen i komsa.
Har jo som sagt så tøyde leddbånd, så skal ingenting før man tråkker over, og nå man først gjør det, så ryker ingenting.
Da blir det bare dritvondt, og det går noen uker før man kan trene optimalt igjen..
Egentlig hadde det vært enklere om noe røyk, for da kunne man bare fiksa det:-p


Nydelig vær! Summer <3


Så nå skal jeg ta kveld snart. Skal lade batterian. I  morgen er det ihvertfall en ting som er spikra på timeplanen, og det er ZUMBA.

Må alle kose seg resten av denne maikvelden!

-Tine

Heihei!

Da var 17. mai 2012  ved veis ende, så nå sitter man bare å ser på tv.
Ser reprise fra dagens feiring fra alle krinkelkrokene i kongeriket norge på NRK 1.
Koselig..!

Dagen i dag starta med at jeg ble vekket klokka sirkus 9.
"kom å spis 17. mai frokost!"
Vel, ja, gav de lovnader om at jeg skulle komme til frokost..... sa bare ikke noe om når!
Så klokka ble vel nærmere 10 før jeg faktisk befant meg på kjøkkenet.
Med håret til alle kanter og joggeklær var jeg ikke særlig klar for 17. maifeiring.. Ikke enda ihvertfall!
Så spiste en god frokost med kakao og eggerøre <3
Digge varm/lunken eggerøre med smør, det e så godt .

Deretter bar det i dusjen. Skrubba meg , sminka meg og la på neglelakk.
Hadde ikke så god tid, så det ble kun en negl med det norske flagget ;-D


Men det ble jo litt kult da:)



Deretter bar det deretter ut for å se på toget.





Det ble en helt annerledes 17.mai i år iforhold til i fjor.
I fjor satt jeg innelåst bak lås og slå på Åsgård.
Satt der med blant annet Aggis , som æ akkurat va blidd kjent med på den tida.
Anyways, så satt vi der på den pittelille røyketerassen å så på Åsgårdtoget som ble filma og broadcasta på NRK1.
Huske det som det var i går, huske så mye vi spøkte om det berykta åsgårdtoget :-P
Da det ikke var mer tog å se på, så satt vi på fellesstua å så på NRK sine 17.mai sendinger,
kun avbrutt av noen få pausa der vi ble servert kaker i alle varianta. Sjokolade, marsipan, bløtkake.. You name it.
Dessforuten så planla æ og Aggis at vi skulle i  den såkalte"festsalen" på Åsgård senere da det var arrangement der på ettermiddagen,
men trur du ikke Aggis sovna, så da måtte æ bare fære dit med en nåkka paranoid dame som jobba på åsgård,
og som var kontakten min den ettermiddagen.
Men koselig var det!
Det var fri flyt av båtis, brus og kake , fikk spise så mye som man bare ville..!




Har faktisk vært flink å vaska rommet , så har ikke logge helt på latsida i dag!:-)
Blidd mye mat i dag.. nesten litt for mye... Men det er jo bare 17. mai en gang i året!

Så nu skal man bare relaxe resten av dagen. Skal dra å kjøre tur.
Må alle fortsatt ha en FIN DAG videre! :-)

Hei bloggen!

Sola stråle ute, og man kan ane en helt grei temperatur. Nesten så man kan beskrive dagens vær som.. sommerlig?
Det her e min dag nr 112 som innlagt. Fant det ut her en dag da jeg telte antall dager jeg har  vært innlagt.
Lørdag den 5. mai var ihvertfall min dag nr 100 som innlagt, men ble aldri å lage noen innlegg her.
Har aldri vært så lenge innlagt i et strekk tidligere, men jeg er veldig glad for at jeg har fått den hjelpen og oppfølginga som jeg har fått.
Men nå føler jeg at jeg bør få dra UT snart. At jeg heller kan komme tilbake når jeg trenger mer oppfølging og beskyttelse for meg selv.
-Før jeg blir så dårlig at det holder på å gå galt på så altfor mange plan.

Før det trenger å bli så akutt, så farlig og så vondt slik at man havner på sykehus-
Enten på kirurgisk ..
...Eller medisinsk intensiv som jeg også var innom i den tiden.
Før kriser topper seg og man blir knalldårlig.
Jeg har aldri før vært så syk og dårlig psykisk som jeg var i januar. og det er bare 112 dager siden. 112.
Jeg var så langt nede, så sliten og så lei av å ikke få hjelp nok.
Den følelsen av å bare bli avfeid og ikke tatt på alvor.
Jeg vil aldri la et sånt mørke innvadere meg igjen- eller jeg vil ihvertfall gjøre det meste for å forebygge å havne så langt nede.
Det var så forferdelig vondt.

Jeg var så lei og trøtt.
Mye belastende hadde skjedd rundt meg den siste måneden da, og jeg hadde ingen klare stødige standpunkt.
Jeg var ATTER en gang blitt husløs. De jeg leide hos var ikke til å stole på, og kastet meg ut på dagen.
Og det verste av alt var at de ikke turte å si det til meg selv- de trengte en mellommann.
En mellommann som fortalte meg det at jeg ikke fikk bo der mer. TakkskalduF...Nmegha.
Jeg har ofte tenkt etterpå at der var det virkelig et typisk "skinnet kan bedra"  tilfelle. De virket så åpne, så greie og snille.
Men fra den dagen lærte jeg på smertelig vis at jeg ALDRI mer skal leie uten kontrakt, samme hvor pen og snille folk er.
De er ikke til å stole på.
Enden på visa var at jeg fikk en regning på vask- jeg sku faen ikke betale ei krone, jeg hadde ikke engang fått sjansen til å vaske selv.
Så den bestred jeg- og siden har jeg ikke hørt et ord fra noen.

Jeg var så glad den dagen i januar da legen endelig la meg inn på kirurgisk.
" jeg legger deg inn for kirurgisk tilsyn, og slik at du skal få medisiner og få hvile" sa legen på legevakten den mørke og dystre kvelden i januar.
Det var samme legen jeg hadde snakket med bare litt over en måned tidligere- også på legevakten.. men for  helt andre ting.
Det var lenge siden jeg hadde følt noe, men da følte jeg et stikk av glede.
Endelig ble jeg hørt, endelig var det noen som så gjennom smerten. Endelig.
Jeg husker sykepleierne var så snille og omtenksomme.. 
Helt fra jeg ankom mottakelsen og til jeg ble plassert i en varm seng og lagt inn på intensiven var de der..
Til slutt fikk jeg dra til Tromsø, på Åsgård for å få samlet tankene og bli stabil.

Tusen takk, Hammerfest Sykehus!




Alta , 16. mai 2012


Alta, ca Februar/Mars 2012 .

Til tross for at klokka bare e litt over 12, så har jeg allerede vært på trimtur.
Var på Komsatoppen med en i personalet, mens resten av avdelinga nøyde seg med å spille boccia.
Sprekt.
Man merka virkelig at det nærme seg sommer når man går på sånne tura.
Bakken er fortsatt noe gjørmete, men nesten snefri og tørr enkelte plasser.
Tilsammen hefta vi 1 time og 5 minutter på opp og nedturen , noe de andre synes var ganske raskt..
Hadde sikkert greid det kjappere om det var om å gjøre, men tok det bare som kosetur..

Har vært så flink å være i aktivitet i det siste.
Har jevnt og trutt gådd og jogget på turer , og benyttet meg av tredemølla fysioterapeuten har på avdelingen.

Fikk inn et nettverk da jeg var på tur med en helt klar melding til de som liker å snylte på nett..

4. mai kjøpte jeg meg  derimot månedskort på spenst, noe jeg har vært en ivrig bruker av.


Jeg har trent kondis i diverse saltimer, -
jeg har lært meg styrketrening--



og jeg har shaka ass'en og latt som jeg har latinske rytmer innebygd i kroppen på zumbatimer.



Må jo frese bort  "vinterfettet" og bli bikiniklar:) Har trent ganske intensivt de siste uken, så litt resultata tror jeg at jeg har fått.
Kragebeina har blitt litt mer markant, føler den Hennes og Mauritz dongeritightsen og treningstightsen jeg kjøpte i Charlottenberg sitter noe bedre.
Åh, som jeg gleder meg til å komme tilbake til Hammerfest for å BO. Da skal jeg ta i for å nå målene mine.
Har jo treningskort på Hammerfest Treningssenter som jeg kommer til å benytte meg av, storfjellet har vel begynt å tine frem, og forøvrig så finnes det jo milevis med gangfelt. ¨
Gleder meg til kvalitetsturene med god musikk på ørene, bare meg og naturen opp til storfjellet. ¨
Den mestringsfølelsen å kjenne på av at jeg faktisk har klart å komme meg ut og til topps- dag etter dag.
Det gleder jeg meg til!

Har forøvrig reist att og fram mellom Alta og Hammerfest , KUN for å kunne følge opp timene jeg har hos psykologen.



Jeg kan love at det ikke er like morsomt, men er verdt det.. Ihvertfall om man får noe igjen av timene.
Føler vi (jeg) har skjerpa meg, og at timene går vesentlig bedre.
Jeg får ihvertfall sagt noe av det jeg tenker på. Men 50 minutter er fremdeles altfor lite,
ihvertfall om man er i en god stim / god periode og gjerne vil og kan snakke MYE mer..
Da er det så at man forter seg å snakke for å få tømt seg, og gjerne stresser litt mellom temaene for å få sagt det man brenner inne med.
Jeg har det sånn at jeg er bedre i perioder. Jeg er mindre nedstemt, ser mye lysere på fremtiden, selvtilliten er myyye høyere, mer pratsalig, mer sosial, tiltaksløsta på topp, mer optimistisk, legger meg høye mål og ambisjoner.. and the list goes on and on . Kunne kommer med fler eksempler, men akkurat her ser jeg ikke at jeg har behov for å dele det med alle. :)
Skifter mellom oppe og nede perioder, og jeg håper jeg etterhvert kan finne en "gråsone" mellom det å være oppe og nede:)


Nye skoene jeg har kjøpt. Tok sånn test på sportsbutikken som skulle vise hvordan man tråkker.
Man stod oppå noe som lignet et speil, samt filmet med webcamera.
Mitt resultat ble at jeg hadde høy fotbue på høyre foten- jeg underpronerte altså på den foten.
Det overrasket ikke meg. Har lenge følt jeg har tråkka skjeivt og belasta feil , så det var greit å få det bekrefta.


Beklager ekle tær, men hvis du ser ved lilletåa , så har jeg fått en slags utvekst der fordi jeg har belasta feil så lenge.
Ser nesten ut som motsatt Hallux Valgus.

Fikk tips deretter hvilke sko jeg burde kjøpe, og da endte jeg opp med et par Asics Gel Kayano 18 som skulle være gode sko for mennesker som underpronerer. 
Det er ikke så hyppig som normal-, og overpronasjon. 
Overpronasjon forekommer hos 30-50 % hos alle løpere, og man ser normalpronasjon hos litt over halvparten av alle løpere.
Mens underpronasjon ser man bare hos 3-5% av alle løpere, og sjeldnere hos kvinner hos menn.
Men jeg mistenker at underpronasjonen min ble utløst av at jeg tråkke over i en gymtime på videregående i 2008.
Har deretter vært plaga med beinet. Smerter og slarkethet. Var på MR med foten ca 1/2 år etter overtråkket.
Da kunne de bare se hovne leddbånd. Har vært hos ortoped. Han sa bare "kom tilbake om 1 år om det ikke har blitt bedre til da".
Nå har det snart gått 3 år siden den tid.
Men.. det som brukes, det slites for en vel si:-)


Har fått en sånn glødende interesse for neglelakk og neglelakkdesign. Syns det er så gøy å se fin ut på neglene!
Før var det vel nesten utenkelig å bruke så mye penger på noe så simpelt som neglelakk,
mens nå er det nesten en selvfølge å dra å se på neglelakk i butikken.
Digger det! Føler meg nesten naken uten neglelakk på neglene:-)


Så nå ligger jeg i senga og slapper av, og får øreakupunktur- eller NADA som det kalles.
Hele den forkortelsen står for  "National Accupuncture Detoxification Assosiation"
og er en behandlingsalternativ de bruker mye i rus og psykiatri.
Det skal hjelpe mot uro, angst, russug, depresjon, traumer osv.
Så tester det ut for å se om det funke:)

Vurderer å dra på spenst på kondistime, også har jeg ikke så mye mer å skrive om akkurat nå.
Skal heller prøve å skrive mer jevnlig enn å skrive så langt innlegg så sjeldent.

Tine.

Heia bloggen!

Sitt under kuledyna mi å smake på litt sjokolade som jeg kjøpte i det store utland.
Marabou sjokolade, eller Marlborosjokolade som jeg kalte det over chat til Panders.
Svensk sjokolade. Som det sies; man kan si hva som helst om svenskene, men godis- DET kan de!
Anyways. Vi posten planla i går hva vi skulle gjøre resten av uka, men jeg var ikke med på det siden jeg var i Hammerfest.
Men Finlandstur var jo ikke å forakte.

Så etter en urolig natt- tror jeg begynte å våkne til liv allerede ved 2-tiden i natt (oh joy)
var våken hver bidige runde nattevakta gikk.
Gadd ikke å ligge å vri meg mer, så stod vel opp litt over 8 og jumpa i dusjen.
Starta fra avdelinga halv 11.

Vet ikke helt koffer det e sånn, men æ ELSKE virkelig å kjøre bil!
Kan sitte time etter time og bare høre på radioen og se på de konstant skiftende omgivelsene.
Det liker jeg, er som balsam i sjela!

Det ble flere stopp på turen, med snacking , kaffedrikking og dobesøk.
Første stoppet var i Soulvuopmi. Deretter bar det til statoil i Kautokeino, og derfra og over grensa til Finland.
Var en liten butikk der som det gikk an å handle på . Ett eller annet på My..
Husker sist gang jeg var på finlandstur med avdelinga.
Det var i fjor sommer. Tror det var i Juli/August.
Det var sol og varmt, og en alt i alt veldig trivelig tur.
Er veldig rart at det begynner å bli en stund siden..
Slik som nå. Trivelige folk jeg var sammen med.
Mye spøk og latter, prat og snorking (et par som sov på turen;))
Da vi hadde handla ferdig i finland , satte vi kursen til Kautokeino.
Leita etter en plass vi kunne stoppe.
Men Alfred hadde ikke kroa si oppe, så da måtte vi dra til en kafe ved statoil.

Det var en skikkelig spesiell kafe.
Da man kom inn der, så slo det en spesiell lukt innover deg.
Ja, kan faktisk strekke meg til at det lukta slik det pleier å gjøre hos bestemor og bestefar!
Og ikke nok med det, men på doen hadde det et akvarie med mange gullfisk i , og kaktus på gulvet.
Meget spesielt.

Så nu e man trøtt og sliten etter turen.
Har vært ute å jogga/gådd 10,4 km. Stolt:D
I morge skal æ se om æ får ordna meg månedkort på spenst. :)

Så nu skal æ bysselalle.. Natta!

Endelig, etter dag og måneder med venting, kan jeg si jeg er AJOUR med betaling av regninger og økonomien..
Kunne endelig gjøre slik med de stygge gule og blåe arkene som har dalt ned i postboksen min iløpet av de siste månedene..;



....Og arkivere de under S for søppel. Den følelsen..!
Endelig en ting mindre å tenke på. Letta på samvittigheta også..

Ellers i dag.. reiv meg ut av senga ved 9-tida sånn at jeg ikke gikk glipp av det daglige morgenmøtet kvart over.
Møtet der man skal avsløre dagen sin for minst 10 andre personer- om alle de andre som er innlagt også har greid å stå opp.
Møtet der man får vite hvem som er dagens kontakt, dagens aktiviteter( pleie å være lite av det) og hvilke oppgaver man får tildelt .
Man er jo tross alt ikke på hotel- da må man også delta i huslige sysler som å dekke på til måltider, vanne blomster, skjære frukt, rydde røykeplass, koke kaffe osv osv.

Deretter var det forskjellige tima folk sku ha. Psykologtima, legetima, psykiatertima, sosionomtima.
E vel heller sjeldent jeg har noen timer av det slaget.
Har psykologtime 2 gang i uka sånn sirkus- men da reiser jeg bare 5 timer tilsammen på en og samme dag.
Jeg reiser helt til hammerfest bare for å snakke. 140 km- 14 mil.
Trofast pasient . Nekter å bytte. Eller. Vil ihvertfall tenke meg veldig godt om. Det er ikke så enkelt å slutte hos en for å begynne hos en annen.
Begynne helt på scratch. Høres så skummelt ut.
Så lever heller i den troa at timene blir mer fruktbare, enn de er per nå .
Da sitter vi som regel i stillhet, lamma av angst, ser på hverandre, studerer stearinlysene, ser på mønsteret på gulvet, stolene, stumtjeneren i hjørnet, det nye bildet på veggen hun har fått. . .
I vente på noe å snakke om . . lamma av angst..
Som regel ender det med at jeg stotrer frem et -" Æ vet ikke ka æ skal si/snakke om" til -"æ e helt fin, har det kjempefint, aldri hadd det bedre."
Og da skjer det ikke så mye mer. Får et foredrag om at hun ikke er noen tankeleser, vanskelig med terapi når man ikke sier noen ting, å gå til terapi e som å gå til frisøren eller å ha besøk av snekker- man gir en bestilling på hva man vil ha, så utøveren får en oppgave- sånn e det i terapi også.. Osvosvosv..
Men unnskyld meg frk psykolog. Er det ikke jobben din å få klientene dine i snakk??
Terapi er vanskelig. . . Skal neste gang på torsdag, håper det går fremover.



Senere på dagen har jeg egentlig bare kjedet meg. Vært stiv etter skirennet i går, men sånt må man jo bare regne med.
Tilbakela jo et greit stykke over fjellet i går , 28 km. Er fornøyd med det, håper de kan finne på noe lignende fremover..
Finne på noe annet enn turer der man tenner opp et bål, spiser pølser og har quiz. Liker mer aktive turer, alà sånn tur som vi hadde i går.
Jeg vet det ikke bare var meg som syns det var en flott tur.

Var med på ukeplanlegging i formiddag. Der planla vi hva vi skal gjøre resten av uka.
I morgen ble forslaget mitt og til ei medpasient nedstemt ,mot en tur til Gargia fjellstue. Til en lavvo der.
Regner med det blir å spise matpakke også sitte der i så så lang tid for å ha fått vært fysisk aktiv..
Fysisk aktivitet er jo, som vi har fått innprenta i flere uker nå på morgenmøtet, veldig bra for både fysisk og psykisk helse.
Det frigjør kroppens eget smertestillende og lykkehormon. .. endorfin, endorfin......ENDORFIN.
Neei, whatyousay?? Aldri oppdaga det før..
Og har ihvertfall AAAALDRI tenkt den tanken på å være fysisk aktiv , sitt bare passiv foran tvn dag ut og dag inn.. NOT.
Beklage for den sarkastiske undertonen som kan virke sårende for enkelte (vet, har fått tilbakemelding på det) men i dag er det bare en blåmandag!
Alt er så kjedelig, dagen er så uuuueeendelig lang.. Vil at ting skal skje her og nu..!
Vil finne meg et krypinn, leve mitt eget liv, og ikke inne på en institusjon.
Har lest om institusjonalisering, et fenomen som oppstår når et menneske har oppholdt seg altfor lenge inne på en institisjon.

"En institusjonalisert pasient eller bruker er en person som gjennom lang erfaring med eller opphold på en institusjon sitter fast i rollen som hjelpetrengende og har blitt avhengig av hjelp som opprinnelig var tenkt å være midlertidig." Wikipedia.

Er gla jeg ikke gjenkjenner meg i det, hvert et lite fiber i kroppen min skriker etter å komme ut, å treffe samfunnet igjen. Få meg leilighet og kjenne på uavhengigheten.
På riktig gode dager kan jeg til og med drømme om å jobbe igjen.. Mens på dårligere dager kjennes depresjon på kroppen, og da orker jeg ikke tanken på det engang. Da blir jeg som et lite barn. Det er da det meste blir møtt med "nei, nei, og atter nei. " fra min side..
Vil ikke, kan ikke, orker ikke.

Men tilbake til ukeplanlegginga. Det som ble "nedstemt" var det at jeg om medpasient hadde mye lyst å få til det å dra i en stall og ri på hest.
Det var så mye usikkert, så det ble til å dra på tur heller..

Deretter ble det kortspill.. Skipbo. Gøy hurra.

Så.. nå er jeg fri for Pepsi Max. Sitter her å vurderer om jeg skal eller ikke skal på butikken. Gav fra meg bankkortet på lørdagen til posten.
Orka ikke å ha det så lett tilgjengelig. Sjansen at man handler så mye tull og unyttige ting er mye høyere når man bare har kortet tilgjengelig i jakkelomma, enn når man aktivt må gå inn for å få tak i det. Det er slik for min del ihvertfall. . Og jeg vet hva som skjer når man går på butikken. Impulshandling.
Orker ikke..


Men.. skal runde av nå, kjenner frustrasjon, raseriet og sinne bobler innunder huden på meg, blandet med en dose angst, uro og rastløshet. Alt er så håpløst, og dagen går så uendelig sakte.. Er det ikke det ene så er det det andre. It kills me inside .

Så.. Ha en fin kveld..!

Da satt man atter en gang i senga, fortsatt på post Alta.
Prøve å forfatte et innlegg men det e ikke lett.
Trur det er det at jeg har for høye krav til meg selv til innleggene.
Jeg føler jeg må skrive en avhandling for at det skal være bra nok,
det holder ikke å kun skrive et par setninger om hvordan dagen har vært.
Det er vel det man kaller for "Flink- pike syndromet",
og har herved diagnostisert meg selv med det.

Har gjort mye rart i det siste, noe jeg kan skrive om i andre innlegg.
Må skrive innlegg nå, før sovetabletten min kicker inn, før jeg sovner fra alt.

I dag har jeg vært på skitur.
Ja, du leste riktig; SKItur.
Jeg som ikke har hatt ski på beina siden mine glansdager som liten kid-
på barneskolen på de obligatoriske friluftsdagene .
Har gått på ski et par gang tidligere i år, men det har vært snakk om mye kortere turer enn den vi la ut på i dag.
Vært på tur fra posten til sandfallet, og til hytta i Talvik.
Men ikke noen sånn innbitt skigåer. 
Var nok ikke født med ski på beina.

Starten på Bæskadesrennet gikk fra Soulovoupmi Fjellstue.
Starta ikke helt smertefritt..
Da vi var kommet litt forbi Eiby, ga bilen uttrykk for at den var tørst-den hadde ikke mer diesel igjen nesten,
så måtte snu og fylle diesel.
Da det var gjort, for vi til Solouvopmi.
Vel fremme,
Registrerte vi oss, preparerte skian og tok medisin.
Deretter bar det ivei.



Hele turen var på 28 km. Eller 2,8 mil.
Vi var tre stykk som gikk fra posten- 1 ansatt og 2 insatt .
Brukte ca 4 tima på hele turen, gikk i et ganske jevnt tempo.
Vi var de siste som starta ut ifra solouvopmi, men tok igjen ganske mange på turen.
Folk som var begynt å bli sliten og lei, forståelig de sakka ned på tempoet.
Turen gikk smud, inntil det var ca 6 km igjen. Da begynte man å lure på når alle nedoverbakkene kom,
om det var lenge igjen til mål, og prøvde å skape seg et visuelt bilde av hvor langt det var igjen.
".. 5 km, ca like langt fra dit til dit..."

De siste kilometerne gikk radig unna. Før man ante ordet av det var man i målområdet.
Da måtte jeg gjøre stas på meg selv, og spille Vangelis - Conquest of Paradise på iPoden for meg selv,
den er så majestetisk, og man får et lite kick av den.

Vel fremme i mål fikk man en liten pins som bevis på at man hadde deltatt;


E ganske så stolt over at æ har gådd rennet.
dvs at nu har æ vel antagelig gådd bortimot 40 km tilsammen den her helga, om ikke mer.
Det e ganske godt å merke vinterpolstringa forsvinn, dumme medisin som gjor at æ la på meg  flerfoldige kilo.
Meeen skal ikke sitte å sutre, alltids greit å få det vekk. :-)
Skal være så slank og fint til sommern atte:)

Men nu skal æ legge meg, så dåkker får ha en god natt!!:)

Beklage for veldig lite liv herifra, har bare ikke hadd ork til å skrive blogg, så det har ikke blidd førsteprioritet:/
Påska e endelig over, og det e hverdag, og akkurat i det her øyeblikke e æ på reisefot.
Skal en dagstur til Hammerfest i dag å se psykologen min.
Kan ikke si æ har sove så veldig godt i natt, vært våken nesten hele natta.. Vet ikke ka det kommer av egentlig, latent stress kanskje.
Anyways, Kommer med et innlegg her senere kordan påska mi har vært, og kordan det ellers går her:)

Heia bloggen!

Det e en stund sia æ skreiv blogg nu, men e rett og slett for at æ enten har hadd det for travelt-

....eller vært sløva ned av medisin.. E fortsatt på opptrapping av medisin, og det merkes.
Står på en minimal dose av det som e normalt for den typen medisin;
for tida står æ på 75 mg i døgnet fordelt på 25 mg på ettermiddagen, og resteranes 50 mg taes på kvelden,
men normal dose e jo alt fra 200-900 (!!) mg i døgnet.. Så regne enda med å trappe opp noe mer.. :-)

E fortsatt på DPS. Har enda ikke fått nåkka utskrivningsdato, men plan va ihvertfall at om æ blei utskrevet før påske, så sku æ reinnlegges til påske noen daga.
Men foreløpig ser det dårlig ut med utskriving.
Har ikke fått noen plass å bo enda, så har ingen plass å utskrives til.
Må innrømme æ begynne å bli litt lei av å være innlagt. Regna meg i går frem til at æ straks har vært innlagt i 2 måneda. Det begynne å bli en liten stund det..
E jo litt greit..
Men har vært flere daga der æ har hadd mye løst å bare skrive meg ut, uansett om det var til ingenting, uansett om æ bare havna på gata, rett og slett fordi æ følte æ bare tok opp en plass forgjeves, at æ va i veien , at æ ikke brukte plassen her godt nok,  at det beste hadde vært om æ hadde vært aleina om plagan..
Stådd på dørstokken til å skrive meg sjøl ut, men eneste som har holdt meg igjen var vissheta om at æ ikke har noen plass å skrive meg ut til.  .
Samtidig så vet æ kossn det går når æ kommer ut. Det e som å pisse i buksa når det e kaldt;
det føles veldig godt ut med det samme, aldri så fritt; juhu, du kan gjøre akkurat som du vil..
 -men så blir du innhenta av hverdagen, og da e det det samme helv..e som det var før.. like langt, like kort.
Og alt man da har e to tima i uka hos psykologen der man skal granske koffer ting e blidd som dem e blidd.
Føle ingen umiddelbar lettelse.
Eneste følelsen æ kan si æ har følt når æ har vært hos psykologen, e en sånn overveldanes angst.
Den følelsen som kommer krypanes som is oppigjennom ryggraden, ulmanes og gnaganes. Ubehagelig.
Og når man da har angst, så e det jo det kossn man skal takle det. Det e jo slettes ikke enkelt i det hele tatt uten å ta ibruk de uheldige metodan man har lært seg til . .
MEN.. Uansett , glede meg til den dagen æ får meg en plass å bo..

Snakka forøvrig med en meget klok lege her på avdelinga tidliger i uka.. Han tok meg nogenlunde på alvor, og sa ting æ ikke har hørt noen andre lega har sagt. Klok lege som sagt..

Forrige torsdag var det utekveld på avdelinga. Da bestemte vi oss for å dra til ishotellet i Sorrisniva.
Så vi dro dit på kvelden og var det i et par timer..
Det var iskunst i høy kvalitet, og vi gikk rundt der som reneste turistan og fotograferte og knipsa bilda.


Inngangen:-)


Årets tema på ishotellet var "norrønsk mytologi".


Isroser:-)

Meg og Marthe Carina:-))


Skjule refleksan ... :-))





Æ og Marthe Carina gikk til alters.. :-)


mmmmm...:-P

Dagen etter var min siste dag på finnmarksløpet.  Hadde vakt og blei kjent med ei greei jenta som hete Julie.
Full kjemi, folk trudde vi kjente hverandre fra før av, men neeei :-P
Det var en kveld full av sladder, prat, latter og PIZZAAA... :-))
Vi bestilte pizza på finnmarksløpets regning, som vi delte med noen jenter fra "69 grader nord":-)
Dem va jo mildt sagt spinnvill etter en av hundekjøreran sin handler, og va helt giira da han va venta i mål;-))
hihi..

... Og æ og Julie e like pepsi max avhengig, så det måtte vi jo også kjøpe- på Kiwi, med pizzaen under armen..:-))

apropos Finnmarksløpet, i natt hadde æ en sånn syk drøm der æ drømte at æ deltok i finnmarksløpet..
Æ leda, men kom mæ jo pinade aldri lengre enn til Joatka..! Det va bare irriteranes;-p
Sku jo vinne ALT..!:-P

Har de siste uken fådd prøve en sånn spesialdyne her på avdelinga; en såkalt KULEDYNE..!
Det e en sånn dyne full av plastikkballa som veie tilsammen 7 -10 kg- har en som veie 7 kg-
som e bra til dem med angst, uro, adhd, eldre menneska, dem med spiseforstyrrelsa, autistiske menneska, selvskadingsproblematikk, psykosa, osv. Fordi den virke beroliganes, og man blir bevisst på kor grensan til kroppen går.


Den har fungert greit på meg, har ikke brukt sovemedisin sia natta før æ begynte med kuledyna. Om det skyldes økt medisin, eller kuledyna e vanskelig å si, men æ sover ihvertfall greit under kuledyna:-)

Men nu skal æ fære på isfiske på mattisvann med resten av dem som e her, så dåkker får ha en fin dag!